Matsvinn
Turen går videre til Støtvig, hvor fokuset flyttes fra produksjon til måltid. Kjøkkensjefen forteller om hvordan hotellet arbeider med lokalmat og bruker råvarer fra egen kjøkkenhage, før elevene får servert et måltid basert på innkjøp fra Plateful, dagens siste stopp. Her gjennomfører de også en kunnskapsløype med spørsmål knyttet til Matjordløftet og temaene i jordvernstrategien.
Elevene ble tatt med ut i urtehagen og fortalt hvordan vi kan spare penger på å dyrke våre egne urter. De fikk høre hvorfor Støtvig satser på lokalmat, og at lokale råvarer er veldig viktig for dem.
Den siste delen av dagen foregår hos Plateful og handler om maten som av ulike grunner ikke når frem til butikkhyllene eller blir servert. Det kan være grønnsaker med «feil» størrelse eller form, overskuddsvarer eller produkter som ikke kan selges på vanlig måte på grunn av for eksempel feilmerking. Gjennom foredrag og omvisning får elevene innsikt i hvordan slike råvarer kan reddes og brukes i stedet for å ende som matsvinn.
Plateful får overskuddsmat fra både lokale produsenter og store nasjonale matvareprodusenter. Når de snakker om hvor mye mat som blir kastet og hvor mye de redder blir det en aha-opplevelse for elevene.
De ble overrasket over at det ikke var dårlig mat som blir kastet, men mat med en eller annen «feil», som størrelse eller utseende. De var også innom lageret og fikk se ulik mat som Plateful tar vare på, og fryselageret der det var 24 minusgrader. Samlet fikk de godt inntrykk av mengden mat som ellers ville blitt kastet, sier Lise Borgen-Johansen.
Blir elevene litt overrasket?
Ja, veldig! Og det skriver de i evalueringen også. De trodde ikke at det var mulig. Og de spør jo også: Er det virkelig sant? Vi ville jo ha kjøpt dette, sier de. Så vi diskuterer litt rundt hvem det er som egentlig bestemmer at det skal være sånn at så mye god mat blir kastet.
Det er vi forbrukere som kaster aller mest mat.
Tror du elevene vil ta dette med seg hjem?
Ja, absolutt. Elevene har lyst å gjøre noe med det. Jeg tror de blir påvirket på en helt annen måte enn om vi skulle stått i klasserommet og fortalt dem dette. De får lov til å være ute i felt og oppleve det. Det er det jeg liker så godt med Jordvern skole, sier Lise Borgen-Johansen.
Til sammen gir dagen elevene et innblikk i hele reisen fra jord til bord, og viser hvordan jordvern, lokal matproduksjon og reduksjon av matsvinn henger sammen. Elevene fikk også innblikk i ulike yrkesvalg og om læreplasser, på de ulike stedene de besøkte.
Borgen-Johansen tror skoledagen i felt er bra for ungdommene, ikke bare faglig, men også sosialt.
Jeg er sikker på at det også har en positiv påvirkning på elevenes psykiske helse å få være ute og gjøre slike oppgaver som vi har i skoleprogrammet om jordvern.
Vil du vite mer?
Her finner du flere saker og kilder om jordvern, matproduksjon og matsvinn.
Skal gi elever ny innsikt om matproduksjon
Matsvinn på timeplanen
